tirsdag 28. oktober 2014

Barnsleg krigføring

- Jada, jada!
- Når ein har sett fem små krabatar til verda, som alle skal opp og fram, helst på same tid, hald kjeften og nyt....
- MEN for søren da. Det må vere lov å spørje om det verkeleg skal vere romantisk på denne måten?
: Dagen i dag starta med å kommandere dei som kler seg sjølve i kleda, t.o.m. sokkar. Så er det å få geleida minimannen inn på badet og legge seg sjølv ned på stellematta, for å få ny bleie (for han tykkjer dogåing er oppskrytt). Medan eg snakkar han inn i bleier og klede, utan at han skal pådra seg ein omgang trass, ber eg dei andre dekke bordet UTAN å krangle. Det går nesten.
Når vi alle sit ved bordet, er det om å gjere å booke alle skivene ein skal ete til frukost pluss skiver til å putte i boksen, før alle hine og før det er tomt. Eg sprett opp for å skjere fleire. Kritisk augneblink. Krigar bryt ut når ein snur ryggen til. Eit blikk, ei grimase, ein geip, kampen om smørbutten, osten og pølsa. Krangle om kven som skal få æra av å bruke den maskuline, svarte matboksen vi har i samlinga. Søle litt mjølk. Strekkje mammastrikken, som er litt morken så tidleg på dag.. Og dersom dette går heilt på tverke kan eg risikere at einskilde individ nektar å gå på skulen, og da blir eg ofte litt hissig. Om eg så har vore så heldig å få dei ut av døra utan mein av noko slag, i sinn og skinn (sjeldan), så kan det hende det går bra heilt opp til busskuret. Det kan og hende at einkvan sparkar ein stein inni leggen på ein annen på veg opp, da er det best å springe ned til mor og fyre opp ho og bilen, slik at ein får privatskyss til skuledøra.
I dag vart mor sjøl så vrang at ho laga seg ein dugeleg snål sveis, og sa på sitt vaksne vis:
- "I dag skal eg gå slik å levere i barnehagen, berre for å irritere, det blir sikkert flaut, men det er tilpass åt dykk." Seksåringen gret ein skvett. Og meinte samstundes at eg berre gjorde det for å terge han, personleg. Eg kunne ikkje anna enn å bekrefte nettopp det.
Som sagt så gjort, veit ikkje kven det var verst for, men eg fekk ut litt aggresjon.
- Arrgh! Trur eg skal bygge om huset til kennel, kvar si skål, kvar sin løpestreng, kvar sin trenar og kvart sitt BUR. Men det er vel kanskje ikkje heilt innanfor, ei heller alldeles lov og ønskjeleg.
Dei er ganske søte når dei søv da.

Mor, heilt på jordet.
"When you are far away from reality, fantasy won't work"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar