I
morgon skal eg lose ei åttandeklasse gjennom deira fyrste norsktentamen, og vi har
brukt boka som er nemnt i denne kronikken, som det den er; ei basisbok. Apropos
Likevel, trur eg at K. Hoem er tett
ved kjernen. Dessverre. Det ser ut til at vi menneske av i dag helst vil jobbe
med konkretar, målbare storleikar, handfaste bevis, leireklumpar vi kan forme,
noko vi kan ta tida på. Det er vanskeleg å telje strukturar som blir danna inne
i hjernane våre, kor mykje perspektiva våre er blitt utvida siste veka, kor
mykje flinkare ein er vorte til å reflektere siste månaden. Samstundes går det i rykk og napp.
Eg tykkjer det er ironisk at boka vår heiter kontekst (samanheng) og i norskfaget den
samanhengen der ord og uttrykk dukkar opp. Basisboka kontekst omtalar mykje
språkteori og -omgrep og den gjer sitt beste når det gjeld å forklare dette. Eg
kan nemne at det i tillegg finst minst fire tekstsamlingar frå Kontekst,
heldigvis. Om ein berre brukar basisboka, og ikkje samstundes ser teorien i
samband med litteratur, blir det gørande kjedeleg!
Vi må ta oss tid til å høyre på, lytte til,
snakke og skrive om litteratur i fellesskap, i klassen. Får vi ikkje tid til
dette vil dei som ikkje er aktive lesarar heime dette av lasset altfor tidleg.
Vi vil skape ein felles referansebakgrunn, noko vi kan bruke som knaggrekke for
nye ord og samanhengar. Vi må ha tid til å kose oss med tekstar, sjå alvoret i
tekstar, lære elevane å sjå bodskapen bakom orda og dei må få lov å prøve seg
som skrivarar, mykje. Kreative og fargerike tekstar, saktekstar, reflekterande
tekstar, eksperimentelle tekstar, dikt, korte og lange. Det fine med tekstarbeid
er at det ikkje er nokon fasit, det gjer det lite kjedeleg. Skal vi setje eit
kreativt fag inn i altfor stramme rammer kjem vi til å miste mykje gode
skriveri, det har eg ikkje lyst til å vere med på.
Eg har prøvd å
dra ein parallell til fotballen sidan den står så umåteleg sterkt, kva om
det var eit fag i den norske skulen?
Ville ikkje det ha vore på sin plass? Den skulle vere grei nok å måle, eller… Korleis ville læreplanen ha sett ut? Kven
hadde tekje på seg denne undervisninga? Korleis hadde det norske samfunnet
reagert? Ville vi ha fostra mange nye verdsstjerner på denne måten kanskje, for
det er vel dit vi vil? Stjerner i auga, ess i erme, stjernelønningar,
stjernebilar, stjernekåkar? Ein kjem ikkje dit om skal fokusere på litteratur
og refleksjonar kring mennesket sine herjingar i verda, det må kunne skrivast
med kr/ eller £/ eller €/minutt eller…?
(Kanskje dette er løysinga for eit landslag
som skuffar gong på gong? Eg kan sjå for meg at dette vil fremje speleglede,
fotballentusiasme og ikkje minst stimulere evnene).
Uansett, i morgon
vil eg satse på skriveglede og skrivestøtte og språkleg fundering og graving av
gangar i unge hjernebarkar.
:
Læreplan
i fotball (for
spesielt interesserte)
Formål
Fotball er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon,
dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv ballbruk innlemmes barn og unge
i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske
prosesser. Fotballfaget åpner en arena der de får anledning
til å finne sine egne ballstyrker, score, få ballen og sentre videre.
Samtidig skal fotballfaget utvikle elevenes ballkompetanse ut fra de
evner og forutsetninger den enkelte har. Muntlige ferdigheter, drible- og triksekompetanse
er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse av
fotballigaer på alle nivå. Faget skal motivere til trenings- og arbeidslyst og
bidra til å utvikle gode spillestrategier.
I fotballfaget møter elevene et bredt spekter av spillestiler. Faget
bygger på et fotballteori som inkluderer kjennskap til banens størrelse
innenfor 5-er, 7-er, 9-er og 11-er fotball, der reglement, samspill og strategi
spiller sammen. Elevene skal lære å orientere seg i mangfoldet av fotballkultur,
og faget skal gi rom for både opplevelse og refleksjon. I løpet av opplæringen
skal de få kjennskap til knottebruk, lærkvalitet, supporterkultur,
banekvalitet, løpeteknikk, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på fotballhistorien.
Gjennom muntlig og kroppslig kommunikasjon kan de sette ord på egne følelser og
stå fram med meninger og vurderinger. De skal selv utvikle ulike typer ferdigheter
med hensiktsmessige verktøy, og tilpasse språk og formtopp til ulike baneposisjoner,
borte-/hjemmebane og medier. Etter hvert vil de også kunne fordype seg i spill
og bli dyktigere til å samhandle med andre på laget.
Fotballfaget befinner seg i spenningsfeltet mellom det kulturelle og
det sportslige, det nasjonale og det globale. Å se norsk fotball, -kultur og resultat
i et historisk og internasjonalt perspektiv kan gi elevene større forståelse
for det fotballsamfunnet de er en del av. Norsk fotballarv byr på et forråd av Drillofakta
som kan få ny og uventet betydning når perspektivene utvides. Fotballarven er
slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og fotballfaget
skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen.
Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de
bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I fotball forstås
grunnleggende ferdigheter slik:
Muntlige ferdigheter i norsk er å skape god stemning gjennom å lytte, samtale og tale, og
tilpasse språket til formål og mottaker. Utviklingen av muntlige ferdigheter i fotballfaget
forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere og strategier i
stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å tilegne seg
fotballkunnskap ved å lytte aktivt og å forstå og å bruke det muntlige språket
stadig mer nyansert og presist i samtale om fotballfaglige emner,
problemstillinger og ligaer av økende omfang og kompleksitet.
Å kunne skrive i fotballfaget er å uttrykke seg på fotball på en hensiktsmessig måte. Det
innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større fotballfaglig sikkerhet på
både hovedmål og sidemål.
Å kunne lese i fotball er å skape mening i fotballtabellen på tekst-TV. Utviklingen
går fra grunnleggende avkoding og forståelse av tippeligatabellen til å kunne
forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse EM og
VM-kvaliker.
Å kunne regne i fotball er å tolke og forstå informasjon i resultattavlen. Det vil si
å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om fotballtabeller, -resultater
som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen i
regneferdigheter i fotballfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer
krevende tabeller der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng.
Digitale ferdigheter i fotball er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å
innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer fotballrelatert
stoff. Og til en hver tid vere oppdatert på siste versjon av FIFA (Pst eller
annen TV-spillkonsoll).
